Flisfyring i Grong

– Tanken om et biovarmeanlegg er gammel i Grong. Den går helt tilbake til 1980-tallet. På en studietur til Finland i 2004 i regi av Nord-Trøndelag, besøkte ordføreren og jeg flere slike biovarmeanlegg. Det inspirerte oss til å sette i gang, forteller Thor Aage Nesser, kommuneingeniør i Grong.

Konkurransedyktig
– En grunn til at Finland og Sverige produserer mye mer varme med biobrensel, er antakelig at de ikke har hatt ordningen med kjelkraft, sier Nesser.
Han forteller at bygg som er med på ordningen med kjelkraft, får billigere strøm mot at de godtar at strømmen kuttes ved behov. Det forutsetter at en har en oljekjel i reserve å sette inn ved strømkutt. Prisen på kjelkraft kan være 12-20 øre billigere per kWh enn primærkraft. Siden denne ordningen fases ut i løpet av 2012, mener Nesser det blir mer lønnsomt med biobrensel.
Kraftprisen fra fjernvarmeanlegget er beregnet å ligge rundt 75-80 øre kWh. Det stemmer overens med målsettingen om at kraften ikke bare skal være miljøvennlig, men også konkurransedyktig i pris.

Biokjel med olje i reserve
Arbeidene med varmerør startet i september 2009. Årets harde vinter gjorde at byggearbeidene tok noe lenger tid. Det forsinket anlegget med 1-1,5 måned da byggingen ikke kunne starte før forbrenningskjelene var på plass. Offisiell overtakelse av bygget var 28. mai i år.
Anlegget har en biokjel og en oljekjel. Biokjelen har en effekt på 1000 kW, men skal kunne presses opp mot 1300 kW. Oljekjelen har en effekt på 2000 kW. Den er reservekraft og skal kun settes i drift når varmebehovet er størst om vinteren. Den vil automatisk slå inn når temperaturen i vannet til fjernvarmeanlegget går under et visst nivå.
Siloen på anlegget har kapasitet til å lagre drøyt 150 m3 med flis. Det tilsvarer rundt fire trailerlass. I løpet av en hard vinter, beregnes det et forbruk tilsvarende et til to trailerlass i uka. Årsforbruket av flis antas å ligge rundt 70-80 trailerlass.
Flisen varmer opp vann som via en varmeveksler varmer opp vannet som går ut i varmerørene. Dette varmer igjen opp vannet inne i de enkelte byggene via nye varmevekslere innendørs.

Varmer mange
Fjernvarmeanlegget ligger like utenfor Grong sentrum. Nettet av underjordiske varmerør er på tre km. Det er hovedsakelig kommunale bygg som nyter godt av fjernvarmen. Det er Grong barne- og ungdomsskole, samfunnshuset med svømmebasseng, Grong helse- og omsorgstun, samt idrettshallen. En avtale med fylkeskommunen gjør at også Grong videregående skole er koblet til. Den nyoppussa idrettshallen, samt nye omsorgsboliger som er under oppføring, får vannbåren varme i gulvet. Resten av byggene varmes opp ved hjelp av radiatorer. Forbruksvannet varmes også opp med fjernvarmen fra flisfyringsanlegget.
Prosessen går automatisk, og skal ikke kreve mer enn 0,2 årsverk. Tor Morten Moe, vaktmesteren ved Grong helse- og omsorgstun, er ansvarlig driftsoperatør.
– Min jobb er hovedsakelig å følge med på at alt går slik det skal, sier han.
Det er ikke problem å få avsetning på varmen.
– Grong sparebank ønsker å koble sitt hovedkontor til fjernvarmeanlegget. Før vi kan si ja til det, må vi først sjekke om vi produserer nok varme til også å kunne dekke deres behov. Det er ikke noe poeng i at vi bruker oljekjelen mer enn nødvendig, sier Nesser.

Miljøvennlig
Grong kommune ligger midt i granskauen. Hva er da mer naturlig enn å bruke flis som biobrensel. Nesser mener flis er mer miljøvennlig enn pellets for Grong sin del, da flis krever mindre foredling, samtidig som transportbehovet til fjernvarmeanlegget blir mindre. Flis produseres lokalt av energivirke fra Namdalen på et anlegg i nabokommunen Overhalla. Allskog er ansvarlig for flisleveransene.
Røyken fra forbrenningen renses før den slippes ut gjennom pipa.
– Som eksempel: Fyringen hos oss tilsvarer 300 vedovner, mens utslippet av røyk ikke tilsvarer mer enn 3-4 vedovner. Forbrenningen er rentbrennende, konstaterer Nesser.
Kommunen beregner at anlegget gir en årlig besparelse på 1000 tonn CO2 ved erstatning av oljefyr eller importert elektrisitet fra Europa.
Asken leveres til det lokale avfallsselskapet. Med tida håper Nesser at asken kan brukes til gjødsel og jordforbedring slik at den miljøvennlige sirkelen blir sluttet.
– Flisen skal kun stamme fra energivirke, rene restprodukter etter hogsten i skogen, ikke bygningsavfall med malingsrester. Da måtte asken ha blitt behandlet som spesialavfall, forklarer Nesser.

Støtteordninger
Prisen på fjernvarmeanlegget kom på 15 millioner kroner. Støtten fra Enova var på 1,2 millioner kroner noe Nesser mener var i minste laget.
Roar Grønhaug, seniorrådgiver i Enova, forteller at de støtter biobrenselanlegg til lokale varmesentraler og til produksjon av fjernvarme. Det gjelder imidlertid ikke prosjekter som er lønnsomme i seg selv. Enova kan bare bevilge penger når dette er nødvendig for å få prosjektene i gang.
– Vår støtte skal være den utløsende faktoren. Vi har ikke anledning til å gi mer støtte enn hva som er nødvendig for at et godt prosjekt skal kunne etableres, forklarer Grønhaug.
Innenfor fjernvarmeprogrammet finnes det i dag 180 prosjekter med bioenergi som energikilde. 110 av disse er flisfyrte anlegg. Majoriteten ligger på Østlandet. Sett i forhold til folketallet har også Midt-Norge mange slike prosjekt.
– Det er fortsatt potensial for fjernvarmeutbygging og utbygging av lokale energisentraler i Norge. Enova jobber med å videreutvikle disse markedene for å sikre økt produksjon av fornybar energi, sier Grønhaug.

Fakta:
Informasjon om Enovas støtteordninger finner du på:
www.enova.no
Følg lenkene ”Enova næring”, ”Markedsområder” og til slutt ”varme”.