Urban Sjøfront

I alt  500 000 kvadratmeter bygges ut, fordelt på nybygg og rehabilitering. I  tillegg kommer mange nye grøntarealer og lekeplasser.

-Vi mener dette er en framtidsrettet byutvikling basert på helhetstenkning og gode miljø- og energiløsninger, sier arkitekt Kristin Gustavsen som er daglig leder i Urban Sjøfront AS, et non profit-selskap som representerer grunneiere og utbyggere i bydelen. Blant de store entreprenørene i bydelen er Kruse Smith, Bo1 og Entra Eiendom. Det skal også bygges sykehjem og idrettsanlegg i bydelen.

Urban Sjøfront er et av mange titalls eksempler på byfornyelse i norske kystbyer, ofte med en kombinasjon av attraktive boliger, næringsbygg, butikker og kafeer, kombinert med gode energi- og miljøløsninger. 

Kafeer og kulturscener er populære møtesteder i bydelen Urban Sjøfront. 

 

 

By med voksesmerter

I Stavanger kommene blir Urban Sjøfront hilst velkommen som en positiv byutvikling. Stavanger er en by med voksesmerter og trafikkproblemer, men også verdifull trehusbebyggelse som skal bevares og fornyes. Stavanger er den mest ekspansive byen i Norge etter Oslo, og byen gror sammen med nabokommune Sola og Sandnes.

Like sør for Stavanger er Forus sentrum for en næringsklynge med tusenvis av arbeidsplasser og Statoil som den desidert største. Derfor trengs det nye grep fra byplanleggerne og utbyggerne i Stavanger-regionen. Et viktig verktøy er kommuneplanen i Stavanger som presenterer byens hovedutfordringer for perioden 2010-2025, et spennende dokument på over 100 sider.  

 

Ideer fra Stockholm

Kristin Gustavsen og hennes kolleger i Urban Sjøfront-prosjektet har fått ideer og inspirasjon fra blant annet Hamarby Sjøstad i Stockholm, en ny ”miljøbydel” basert på kretsløpstenkning som har vakt internasjonal oppsikt.

-Også i Stavanger er utbyggernes miljøambisjoner sterkt økende. En rekke nye prosjekter er lavenergibygg, og stadig flere utbyggereinnfører BREEAM-sertifisering i prosjekt- og byggefasen, sier Gustavsen.

TOU park er et av flere attraktive boligområder i bydelen Urban Sjøfront øst for Stavanger. 

 

 

Mulighetens arena

Hun kaller Urban Sjøfront ”mulighetenes arena”, en bydel som blir en verdifull ressurs for utviklingen av Stavanger sentrum. Responsen fra boligkjøpere og næringsliv i Stavanger-regionen er meget positiv, og hundrevis av leiligheter allerede er solgt, fortsetter hun.

– God variasjonen i leilighetsstørrelser gir et tilbud til flere grupper, og i Lervig Brygge bygges det også bymessige rekkehus spesielt tilpasset barnefamilier. Det er positivt for området, siden manglende bygårdstradisjoner tidligere har gjort det mindre aktuelt for barnefamilier å kjøpe sentrumsleiligheter i Stavanger, forteller hun.

 

Et yrende byliv

-Innenfor vedtatte planer kan det fortsatt bygges ca. 2 500 boliger i denne bydelen i tillegg til en like stor andel næringsareal. Til boligprosjektene tilbyr Lyse Energi fjernvarme. Næringsbyggene kan knytte seg til både fjernvarme og kjøling med en sjøvannsbasert løsning. Området er også inne i planene for en ny overordnet kollektivløsning for trafikken i Stavanger, påpeker hun.

-Flere gamle hermetikkfabrikker og industribygg er rehabilitert og fylt med nytt liv. Vi har lagt sterk vekt på kulturliv, møteplasser, opplevelser og rekreasjonsmuligheter. Hensikten er å skape et yrende byliv, og vi er kommet godt i gang, utdyper hun.

 

Kultur til regionen

-Tou Scene er et viktig kulturtilbud for hele regionen. Samtidig bidrar BI med mange studenter, og gatekunstutstillingen Nuart er godt besøkt. Kjelvene-parken benyttes av unge fra alle bydeler, og Ostehuset Øst er en populær møteplass. I tillegg har vi også fått en sushi-restaurant av beste kvalitet, for å nevne noe, sier Gustavsen til slutt.

Regional planlegging avgjørende for Stavanger

– Det aller viktigste i vår planlegging er et godt regionalt samarbeid på Nord-Jæren. Det er nødvendig for å unngå ”infarkt” i infrastrukturen, sier arkitekt Grete Kvinnesland som er leder for utbygging i Stavanger kommune som er aktivt med i ”Framtidens byer”

Et regionalt samarbeid omfatterbåde boligbygging, næringsbygg, samferdsel og friluftsområder. Debatten går mellom bybane og ”Busway” på Nord-Jæren. I tillegg må sykkelveier bygges kraftig ut for å få mer miljøvennlige reisemidler i regionen, forteller Kvinnesland.

 

Bybanen en suksess

Hun viser til at bybanen i Bergen er blitt en suksess og at det kan være veien å gå også i Stavanger. Bybanen i Bergen har utløst en rekke prosjekter for byutvikling og fortetting langs traseen, særlig i tilknytning til holdeplassene, påpeker hun.

I Stavanger er det Kommuneplanen som trekker opp hovedlinjene framover. Planen siterer dikterhøvdingen Alexander Kielland som uttalte at ”store nye tanker som flytter støttene langt framover, begynner alltid med å være umulige. Uten de store umulige krav, står alle ting stille”.

 

En levende by

– Det er mange hensyn å ta i vår planlegging. Vi ønsker at Stavanger skal være en levende by med attraktive bomiljøer, butikker og arbeidsplasser, samt et robust og nyskapende næringsliv. Vi ønsker å beholde flere småbarnsfamilier i kommunen, også i sentrumsnære byområder, fortsetter Kvinnesland.

– Boligprisene tvinger i dag mange ut av byen. Derfor er det viktig å få fram ordninger som legger forholdene til rette for nyetablerte og småbarnsfamilier i Stavanger. I tillegg er vern, rehabilitering og videreutvikling av trehusbyen også et viktig tema i planleggingen. Det samme er tilrettelegging av sammenhengende tur –og friluftsområder, samt gang og sykkelveier. Dette blir enda viktigere i et stadig mer tettbygd storbyområde, sier Kvinnesland til slutt.