Misforståtte lydkrav stopper boligbygging

Trond Norén,fagansvarlig for støy og akustikk i Asplan Viak, varsler om at boligbyggingen helt unødig bremser opp i et økende antall kommuner. Foreløpig peker han på Asker, Bærum og Tønsberg.

Stopper boligprosjekter

Feilen skyldes en sammenblanding av kravet til minste uteoppholdsareal (MUA). Det vil si, krav til størrelsen for uteoppholdsareal per boenhet, og den «stille delen av uteoppholdsarealet», som er anbefalt i veiledere fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

– Dette fører til at en del kommuner forlanger flere hundre kvadratmeter «stille» uteareal, hvor støynivået er under 55 dB, der hvor intensjonen er ca. 15 kvadratmeter.

– Da sier det seg selv at svært mange boligprosjekter stopper opp i disse kommunene, uttaler Norén oppgitt til Byggaktuelt.

Han tror politikere og administrasjon i kommunene har sett seg blinde på anbefalingene, med feil som Miljøverndepartementet og Klif ikke har rettet opp.

– Jeg er nittini prosent sikker på at misforståelsen snek seg inn via et rundskriv, T-1459, som Miljøverndepartementet sendte ut i 2007. Der kunne man få inntrykk av at alt uteareal skulle være et stille uteareal, noe som aldri har vært intensjonen.

Helt urealistiske

– Å få ryddet opp i situasjonen i etterhånd har vist seg nesten umulig. En stund har vi vært i kontakt med Klif for å få rettet opp klønete formuleringsfeil i retningslinjene for MUA, som skaper misforståelser. Men å få endret T-1459 tar tydeligvis tid, og enden på visa er at kommuneplaner i mellomtiden vedtas med helt urealistiske lydkrav, sier Norén, og tilføyer:

– Jeg er også overrasket over at ikke byggenæringen har reagert. Dette rammer jo dem direkte, og vi ser at feiltolkningene brer seg til stadig flere kommuner.

Håpet nå ligger i å få flagget saken skikkelig, slik at ikke enda flere utbyggingshemmende kommunedelplaner ser dagens lys. Norén opplyser at han er i god dialog med Klif om dette. Slik er det ikke i forhold til kommunene.

– Vi har vært i kontakt med de aktuelle kommuner for å forklare dem hvordan anbefalingene skal tolkes, men vi ser at når de urealistiske kravene først kommer inn i kommunedelplanene sitter det langt inne å rette dem opp, selv om vi detaljert påpeker hva som er intensjonen og hvordan feilen oppsto, sier Norén.

Kommunene avgjør

I Klif sier seniorrådgiver Svein Klausen at det er opptil kommunene å avklare hvor de vil legge listen for MUA.

– Departementet har gitt anbefalinger og retningslinjer, vi snakker ikke om lovpålagte forskrifter her. Dermed kan kommunene i utgangspunktet stille egne strenge krav.

Klausen ser at enkelte kommuner som etablerer nye boligfelt og bygger nye veier strekker størrelsen på stille uteområder veldig langt.

– Ut over dette kan jeg ikke kommentere enkeltkommuners praksis. Dette er forhold de selv råder over, sier Klausen.

– Utbyggere som er uenige med kommunens krav kan klage på plansaken, som kan gå helt til Miljøverndepartementet ved Klif. Så langt har ingen slike klagesaker nådd oss, men det betyr ikke at det ikke er konfliktstoff. Partene kan selvsagt bli enige lokalt.