Ukultur i byggebransjen

1990-tallet resulterte i mange useriøse aktører, der en del til og med fikk økonomisk suksess, i følge Espen Handegård. (Ill.foto)

&nbsp,

Ordene tilhører Espen Handegård, som er sivilarkitekt og leder av Østfold Arkitektforening. Med ukultur mener han useriøse aktører, hvis antall steg kraftig fra midten av 1990-tallet. Mange av dem har til og med opplevd stor økonomisk framgang, påpeker Handegård.

Bebyggelse som svekker

– Dessverre har dette ført til kortsiktig planlegging og billig byggeri av elendig kvalitet, der høy avkastning er eneste drivkraft. Vi har fått mye bebyggelse som svekker, i stedet for å berike lokalsamfunn, sier Handegård.

Men i følge ham har vi, folk flest, vært svært så delaktige i utviklingen. Vi har ”shoppet” leiligheter, noen ganger uten engang å ha vært på visningen, eller bry oss om byggeriets kvalitet overhodet. Stort sett avgjøres prisen av størrelse og lokalisering.

– Kanskje er dette i ferd med å snu. Mange våkner i nedgangstider og blir mer bevisst sammenhengen mellom kvalitet og pris. Det er viktig at man vurderer både de arkitektoniske og de tekniske kvalitetene ved et bygg. For tiden har kunden heldigvis bedre tid til å vurdere varene.

Etterlyser arkitekturpolitikk

Espen Handegård etterlyser ikke bare mer seriøse aktører. Han mener det er på høy tid at kommunene utarbeider en lokal arkitekturpolitikk med klare og konkrete retningslinjer for hva som kan aksepteres i byggeriet.

– Kommunene må også sette sterke krav til miljø og bærekraft, og ikke minst gå foran med et godt eksempel når de selv bygger, sier Handegård.

– Hvis offentlige byggherrer krever kvalitet vil det føre til høyere etterspørsel etter kvalitet, også hos leverandører, og snart vil vi se dette gjenspeilt i private prosjekter.

I sin arkitektgjerning har Handegård merket seg en økende rekke mer eller mindre useriøse henvendelser. Flere ganger har investorer forlangt at arkitektfirmaet skal delta i konkurranser eller utføre skisser gratis, mot at investoren muligens vil bruke firmaet videre om prosjektet blir noe av.Dette er en svært uheldig situasjon. Arkitekteneskompetanse har ikke blitt mindre verdt, fordi utbyggingen har stoppet opp. Det er heller tvert om.Mer enn noen gang er det aktuelt å engasjere arkitekter for å finne nye og innovative løsninger.

– Skal vi ha forhåpninger om bedre planlegging og gjennomføring av prosjekter må arkitekter tas med i prosessen fra start til ferdigstillelse. God planlegging gir helhetlige løsninger, og det blir aldri irrelevant.