Norwegian Wood er et bredt samarbeidsprosjekt ledet av NAL | ECOBOX. Sivilarkitekt Ole Trodahl lanserte idéen om Norwegian Wood, da Stavanger søkte om å få bli Europeisk kulturhovedstad.

– Ikke alle forbinder arkitektur med kultur. Men hvordan våre bygg og byer er utformet, handler i stor grad om hvem vi er, hvordan vi opplever oss selv og hvordan vi presenterer oss selv ovenfor andre. Dette er kultur, sier Grete Kvinnesland, prosjektets leder i Stavanger.
Norwegian Wood skal bidra til å få frem forbildeprosjekt på moderne trehus, og ”videreutvikle trebyen, med en urban, moderne og bærekraftig trearkitektur i spennende samspill med den historiske byen. Norwegian Wood skal være en arena hvor muligheter innenfor miljøriktig trebyggeri utforskes og utprøves, og et utstillingsvindu både nasjonalt og internasjonalt.”

Overveldende respons

Norwegian Wood består av fem delprosjekter: Byggeprosjekt, verdikjedeutvikling. FoU, formidlingsprosjekter og arrangementer. Rent konkret skal det under Norwegian Wood-paraplyen realiseres 10 - 15 byggeprosjekter.

Byggeprosjektene er kjerneaktivitetene i prosjektet, og i forbindelse med det største av disse, den nye trehusbyen på Siriskjær, (ca. 150 leiligheter og noe næringsarealer i Urban Sjøfront i Stavanger) ble det gjennomført en stor, internasjonal arkitektkonkurranse.

– Av 137 prekvalifiserte arkitektteam fra inn- og utland til de ulike byggeoppgavene, ønsket ca. 90 å tegne forslag til Siriskjær. 20 ble valgt ut, og fikk inn 18 forslag, forklarer Grete Kvinnesland.

Vinnerforslaget er ”Innanfor Utanfor”, tegnet av Studio Ludo fra Stavanger og A.A.R.T fra Århus. I bearbeidelsen av dette har teamet koblet på den østerrikske arkitekten Walter Unterrainer, som sammen med DARK arkitekter i Oslo, sto bak forslaget som fikk hedrende omtale som det beste på energi og miljøvennlig materialbruk. Tverrkulturell og faglig samarbeid er nettopp et poeng i dette prosjektet, og både Norge og Østerrike har rike tradisjoner i å bygge med tre.

Fire kvalitetskrav

Prosjektene er både i privat og offentlig regi, og prosjektlederen berømmer Sandnes og Stavanger kommuner for å ha vært viktige støttespillere, blant annet ved å avsette kommunale tomter til Norwegian Wood. For eksempel boligprosjektene Siriskjær og Stavanger stadion, samt for offentlige byggeoppdrag som Brueland barnehage og Sandnes Amfi.

– Vi er også glade for de private utbyggerne som har tatt utfordringen, for det er ikke tvil om at Norwegian Wood stiller høye krav til kvalitet i alle faser av prosjektene, sier Kvinnesland. Fire kvalitetskriterier skal oppfylles: Byggeprosjektene skal ha et meget lavt energiforbruk, baseres på designprinsipper for universell utforming, benytte miljøvennlige materialer og nye, rasjonelle byggesystemer i tre. I tillegg skal prosjektene framstå med en overbevisende arkitektonisk kvalitet.
– Framtidsrettede og gode løsninger krever nytenking og økt kompetanse. Norwegian Wood er derfor en læringsarena for de som er involvert - arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, trenæring og kommuner, understreker hun.

Nye og konkrete løsninger

Organisasjonen består av til sammen ca. to fulltidsstillinger. Norwegian Woods viktigste samarbeidspartnere er foruten Stavanger 2008, Stavanger- og Sandnes kommuner, Innovasjon Norge, Enova, Husbanken, Byggekostnadsprogrammet, Statens bygningstekniske etat, Miljøverndepartementet og Trenæringen. Derfor kan de også tilby utbyggerne hjelp.

– Vi tilbyr såkalt tidligfaserådgivning gjennom en ekspertgruppe innenfor temaene trebruk, energibruk, miljøvennlige materialer og universell utforming. Her tilbys prosjektsamlinger, workshops og løpende rådgivning. Dermed stiller vi ikke bare krav, Norwegian Wood bidrar i tillegg helt konkret til utviklingen av prosjektene, til kunnskapsheving og etablering av tverrfaglige nettverk, forklarer Grete Kvinnesland.

Forskning og utvikling utgjør en viktig bit i arbeidet med å få til nye løsninger, og her er Innovasjon Norge en viktig støttespiller. De har blant annet bidratt økonomisk til utviklingen av nye løsninger når det gjelder massivt tre og energieffektivitet til Preikestolhytta.

Veien videre

Både undervegs og i etterkant blir det foretatt evalueringer, og det blir stilt strenge og konkrete krav til oppfølging av prosjektene.

Hvert prosjekt skal ha et oppfølgingssystem for å ivareta kvalitetskriteriene, og for noen av prosjektene er det laget egne kvalitetsprogram, med beskrivelse av visjoner, kvalitetsmål og anbefalte tiltak og krav til gjennomføringsansvar innen temaene: Bebyggelse og utemiljø, arkitektur og materialer, energibruk, universell utforming og forurensing.

Prosjektet avsluttes i 2008 med befaringer, utstilling og en internasjonal sluttkonferanse, hvor en blant annet vil presentere og debattere resultatene av Norwegian Wood, samt dele erfaringer og kompetanse med byggenæringen, politikere, planleggere og publikum.

Byggeprosjektene (per juni 2007)