Begrepet sosial dumping knyttes til arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere, som utfører arbeid i Norge, får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske. Sosial dumping innebærer blant annet at arbeidsinnvandreren godtar dårligere boforhold, mangelfull opplæring og dårlig sikkerhet på arbeidsplassen enn sine norske konkurrerende arbeidstakere. (Kilde: Wikipedia)

Per Skau er sekretær i Fellesforbundet og har sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet som spesialitet. Fellesforbundet organiserer en brorpart av bygningsarbeiderne i store og mellomstore entreprenørbedrifter.

Skau er ikke imponert av måten stat og kommune opererer som utbyggere. Etter hans skjønn virker de ikke akkurat overivrige etter å få bort uønskede elementer i byggebransjen.

– Dette til tross for at utbyggere i dag har fått et bedre regelverk, sier Skau.

Ekstra alvorlig

Per Skau kan ikke gå god for at useriøs aktivitet er mer utbredt på offentlige byggeoppdrag, men har et klart inntrykk av at det er minst like ille.

– Det er ekstra alvorlig når sosial dumping, svart arbeid og brudd på sikkerhetsreglene foregår når skoler, kulturhus og sykehus bygges.

I 2009 døde 11 mennesker etter arbeidsskader i bygg- og anleggsvirksomhet. Arbeidstilsynets ferskeste skadetall er fra 2007, og ligger på minst 2500 tilfeller. Hvor mange av disse som inntraff på offentlige arbeidsplasser, vites ikke.

– Det er ikke til å komme fra at skuffelsen er større hver gang vi får vite om snusk og uregelmessigheter i offentlige byggeprosjekter. Det skal liksom ikke skje der. Ingen liker tanken på at skattepenger havner i svart omløp. Jeg synes også det er spesielt galt når utenlandske arbeidstakere på oppdrag fra det offentlige blir grovt utnyttet, til dels kriminelt.

– Ja, det er verre når det skjer på offentlige byggeplasser, sier Skau.

Han kritiserer også det vi kan kalle regimet rundt offentlige anskaffelser. Etter Skaus oppfatning har fokuset på billigste anbud blitt sterkere i offentlig sektor enn i privat.

Blir avslørt

Undervisningsbygg, Ahus og Rikshospitalet er alle sammen eksempler på ”urene” offentlige byggeprosjekter, og antagelig er disse bare toppen av isfjellet. Fellesforbundets svakhet er imidlertid at alle byggeplassbesøk, saker for arbeidstakere og generelle tilbakemeldinger ikke er samlet og presentert som dokumentert forskning. Her handler det ”bare” om inntrykk.

– Vi er til stede på alle store byggeplasser, der blant annet offentlig virksomhet er byggherrer. Mange feil og mangler blir avslørt, og som oftest blir de rettet opp.

Det hører med til bildet at det så godt som alltid er underentreprenørene som står for regelbrudd og useriøs opptreden. Men uansett hvor i verdikjeden dette oppstår, mener Per Skau at de offentlige utbyggerne har fått et bedre verktøy i form av et nytt regelverk. Problemet er bare at det brukes altfor defensivt. Dermed kan mange useriøse aktører fortsette i byggebransjen.

– Forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser gir ikke byggherrene bare anledning til å pålegge, men også å kontrollere at regler blir fulgt.

Støtte fra BNL

– Vi er opptatt av at særlig offentlig anbud må legge vekt på flere forhold enn bare pris. Dette angår kvaliteten i hele tilbudet, sier adm. direktør Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening, og støtter dermed i store trekk Fellesforbundet.

– Uten å ha statistisk materiale som belegger det, tror jeg det er riktig å hevde at mange ser økonomi som det enkleste å vurdere, og forholder seg til lite annet. Dette gir større spillerom for de som underbetaler, opptrer useriøst og tar innersvinger.

Lyng oppfordrer offentlige oppdragsgivere til å gå foran for å kvalitetssikre soliditet og seriøsitet, men han har samtidig liten tro på at offentlige utbyggere har den nødvendige bestillerkompetansen.

– Mange steder, for eksempel i kommuner, går det sikkert ikke bare på kompetanse, men også manglende kapasitet. Vi ser dessverre mange tilfeller der offentlige virksomheter ikke fyller rollen som byggherre godt nok.