Opp i rekordfart

Utviklingen av området som sådan har også gått i rekordfart; bare i løpet av de siste tre årene er det reist ca 20.000 kvadratmeter bygg. Totalt er tomten på ca 350 mål, og for ordens skyld tar vi med at den per dags dato har 55.000 kvadratmeter bygningsmasse. Og fremdeles er det plass til mer. Ski Næringspark ligger sentralt i forhold til både hovedstaden og hovedfartsårer ut og inn av landet. Det er kanskje dette som er noe av hemmeligheten med suksessen for nettopp dette området.

Oppstart var i begynnelsen av april, og i begynnelsen av september var første leietager allerede på plass.

– En så knapp byggetid krever mye av alle parter, sier Øyvind Meyer Kristiansen i Höegh Eiendom AS, og berømmer særlig entreprenøren Bunde Bygg for en vel utført jobb. Opptil 90 personer har hatt jobb på prosjektet som for øvrig har foregått uten uønskede hendelser av noe slag.

Gammel industritomt

På tomten lå tidligere Dyno Industriers sprengstoffabrikk. I 1974 skjedde det en eksplosjon i anlegget og dette førte til at en betydelig mengde emulsjon av flytende sprengstoff og vann ble spredd utover et større område. Denne sprengstoffblandingen seg ned i grunnen, og for å sikre området ble det den gang iverksatt tiltak som bestod i omfattende behandling med kjemikalier samt spyling med vann.

– Selv om risikoen for at det fremdeles skulle finnes sprengstoff på området var minimal, sikret vi selvsagt tomten før vi sendte inn mannskapene som skulle gjøre gravejobben, sier Kristiansen.

Nøye planlagt

Sikker Jobb Analyse ble laget og denne ble i tillegg supplert med en konkret fremgangsmåte ved graving. Selve detekteringen av sprengstoffet ble utført ved at et produkt som inneholder reagenser som endrer farge når det kommer i kontakt med ulike typer eksplosiver ble sprayet på for å avdekke eventuelle sprengstoffrester. Dette stoffet avdekker også sprengstoffrester som er så ubetydelige at de ikke representerer noen eksplosjonsfare. Formålet med denne type kjemisk testing var at de så tidlig som mulig ønsket å få en indikasjon på om det var fare for å støte på sprengstoff. Noe som særlig var aktuelt på steder som kunne inneholde vrakgods fra eksplosjonen i 1974 og hvor det kunne være mulighet for at sprengstoff hadde ligget skjermet mot kjemisk behandling og utvasking.

– Men heldigvis fant vi ingen sprengstoffrester og byggingen kunne ta til, sier Kristiansen.

Tradisjonelt

Kombinasjonsbygget i Glynitveien er et tradisjonelt lager- og kontorbygg. Det er delt inn i fire seksjoner som hver inneholder lagerfunksjoner på bakkeplan, og kontorer, kantinefunksjon, toaletter og så videre i en egen mesanin. Det er selvsagt tilhørende parkeringsplasser til lokalene, ca 40 stykker. Utomhus blir det noe beplantning og steinsetting i granitt. Hele området har også fått lik belysning, noe som er med på å gi det et homogent preg. Per skrivende stund er det ett ledig areal i bygget.

Som på de fleste kombinasjonsbygg av denne typen er det brukt sandwichelementer i fasaden. Disse er holdt i en lys grå farge. Höegh Eiendom AS har utarbeidet en designmanual for sine bygg og her er blant annet signalrøde detaljer rundt inngangspartiet fremtredende.

– Vi ønsker å gi våre bygg et enhetlig utseende, sier Kristiansen.

Innredning er kontorlokalene er holdt i tradisjonell utførelse med glassfronter og linoleum på gulvene. Det er lagt fliser i deler av fellesarealene som i inngangspartiene. Det er også installert heis i bygget. Bygget er universelt utformet og har blant annet hc-toaletter.

Energigjerrig

Energimessig er dette blitt et klasse B bygg, og det varmes med radiatoranlegg tilknyttet det lokale fjernvarmeanlegget. Det er også balansert ventilasjon i bygget.

– Vi er opptatt av miljø og energibruk i våre bygg, derfor var det viktig at vi oppnådde energiklasse B, forklarer han. Av andre energitiltak i bygget kan det nevnes at det er installert to separate ventilasjonsanlegg, ett for lagerarealene og ett for kontorarealene tilknyttet hver ar de fire seksjonene, samt at det er bevegelsessensorer på lyset. Det er varmluftskonvektorer ved kjøreportene som gir ekstra varme når portene går opp. På den måten bidrar dette til å holde på varmen som er i bygget. Bygget er seksjonert ut slik at hver av de fire delene er en brannseksjon med brannvegger som går over tak.